LIVET UTENFOR BOKSEN

Filosofering og tilfeldig tankespinn om alt og ingenting, om universet, om meningen med livet og hvordan finne fram i en verden du ikke helt føler deg hjemme i...

Søk
  • Livetutenforboksen

Lærere fortjener en medalje!

Oppdatert: 26. feb. 2019

Nå er det en alt for lang liten evighet siden sist jeg har fått skrevet. Jeg tror jeg er skapt for å skrive, så det er noe jeg har savnet. Faktisk. Men nå skriver jeg. Det er 03. januar 2019. Juleferien er over, og jeg begynner om noen små strakser på jobb igjen. Jeg er ikke klar for det. Ikke i det hele tatt. Årsaken til at jeg ikke har klart å skrive noe på veldig lenge, er fordi jobben tok styringen de siste par ukene og månedene før jul. Dagene fløt sammen, og jeg kavet og sparket med beina for harde livet, for å klare å holde hodet over vannet akkurat lenge nok av gangen til at jeg klarte å fylle lungene med luft inni mellom. Jobben ble alt. Jeg måtte be om utsettelse etter utsettelse på innleveringer på studiet mitt, fordi jeg ikke klarte å få tiden til å strekke til. Jeg måtte avlyse avtaler jeg gledet meg til, fordi energien tok slutt... Jeg har lyst til å trene, men det har også måttet vike, fordi ettermiddagene ble brukt til powernaps i stedet. Og jeg jobber 60%... Enten bruker jeg for mye tid på jobb, eller så har jeg rett og slett mye mindre arbeidskapasitet enn et gjennomsnittsmenneske.


Jeg har vært i lærerjobben i noen måneder, bare. Og det jeg sitter igjen med er følgende: Mennesker som jobber som lærere fortjener en hyllest. Dere fortjener å bæres på gullstol. Dere fortjener kongens fortjenestemedalje. Herregud, for en jobb dere gjør. Dere har timer som skal planlegges. Dere har timer som skal gjennomføres. Dere har fagplaner og en generell del av en læreplan som helst skal ivaretas. Det snakkes om tilpasset opplæring, samtidig som en lærer gjerne er alene med en alt for stor elevgruppe, og kanskje sliter med utdatert utstyr og plassmangel. Dere har prøver og innleveringer som både skal lages og rettes.. Dere har prøver og tentamener å formulere, og prøver og tentamener å karaktersette. Dere har midtveisevalueringer og halvårsvurderinger å skrive. Dere har møter.


Ikke bare er arbeidsmengden enorm, men dere bærer også på et enormt ansvar. I tillegg til at dere skal undervise i fag, dere har også et danningsansvar. Skolen skal med andre ord bidra til at elevene går derifra, et skritt nærmere å være dugelige mennesker. Smak litt på det... Å lære ungdommer opp til å bli dugelige mennesker, det er på ingen måte en liten oppgave. Dere skal rett og slett oppdra dem, samtidig som dere har et pensum og en læreplan å forholde seg til. Og etter tre måneder i ungdomsskolen kan jeg si følgende: Pubertale tenåringer er ikke nødvendigvis de letteste å oppdra..


Det er også et faktum at flere og flere norske elever sliter med psykiske utfordringer. Man står overfor angst, depresjoner, spiseforstyrrelser, selvskading, rus og skolevegring, blant annet, og så vidt jeg vet er ikke dette noe man læres opp til å håndtere når man utdanner seg til lærere. Det kan hende jeg tar helt feil her, for jeg har selv ikke tatt en formell lærerutdanning. Jeg har «kun» fagutdanning fra universitet, og holder på med praktisk-pedagogisk utdanning nå. Jeg er ganske sikker på at håndtering av psykiske lidelser og rusproblematikk ikke er en del av VÅRT pensum, i hvert fall.


Det blir mer og mer fokus på mental helse, og i den nye overordnete delen av læreplanen som trer i kraft om ikke så alt for lenge nevnes det eksplisitt at man også skal ha fokus på livsmestring og psykiske utfordringer i skolehverdagen. Fantastiske organisasjoner som Forandringsfabrikken har snakket med over 5000 elever om læring og trivsel – det er tross alt de som vet best hva som skal til for at de lærer og hva de trenger for å trives på skolen, og ikke voksne og politikkere –, og foreslår etter disse samtalene at timen Livet skal inn på timeplanen, blant andre tiltak. De ønsker at lærere og elever sammen skal snakke om Livets opp- og nedturer, om hvordan takle det som kommer, om følelser, en time i uka. Det er vakkert, viktig og nødvendig.


Det blir mer og mer fokus på psykisk helse i skolen, noe som er veldig bra. MEN! Dette gir nødvendigvis en lærer, som allerede har en rimelig heftig arbeids- og ansvarsmengde, et enda større ansvar, og enda mer å gjøre. Dere skal være pedagoger. Dere skal være oppdragere. Dere skal være psykologer. Det er tre jobber i en, det. Hvordan skal en lærer ha tid og kapasitet til å favne over alt jobbeskrivelsen innebærer, uten at egen helse lider på grunn av det? Vi er bare mennesker. Lærere også.


Lærerjobben virker som et heftig oppdrag å begi seg ut på, og jeg er fremdeles er litt usikker på om dette er noe jeg ønsker å holde fast ved i alt for mange år. Jeg er usikker på hvor lenge jeg klarer det. Misforstå meg rett, jeg liker å undervise. Jeg trives i klasserommet, og jeg elsker å jobbe med ungdommer. Jeg har på veldig kort tid rukket å bli veldig, veldig glad i elevene mine. Jeg brenner også for økt fokus på mental helse i skolen, og drømmen min er å holde på med akkurat det Forandringsfabrikken jobber for, med blant annet Livet på timeplanen. Men klarer jeg å gjøre begge deler samtidig, uten at det går utover kvaliteten på jobben jeg gjør?


Jeg har ikke jobbet i skolen lenge, men jeg har på mine tre måneder rukket en ting: Å få ubeskrivelig stor respekt for lærere. Dere bærer på en ansvarsmengde mange som ikke har kjennskap til læreryrket kanskje ikke tenker over, eller er klar over, en gang. Dere er virkelighetens superhelter, og den jobben dere gjør er ubeskrivelig viktig. Dere fortjener en medalje.


(Anbefaler for så vidt å sjekke ut Forandringsfabrikken, og det de holder på med. Det er beundringsverdig: https://www.forandringsfabrikken.no/)

269 visninger
 
 

KONTAKT MEG

Coffee and Magazines
 

©2018 by Livet utenfor boksen. Proudly created with Wix.com