LIVET UTENFOR BOKSEN

Filosofering og tilfeldig tankespinn om alt og ingenting, om universet, om meningen med livet og hvordan finne fram i en verden du ikke helt føler deg hjemme i...

Søk
  • Livetutenforboksen

Er du ensom?

Oppdatert: 12. okt. 2018

Jeg hadde egentlig tenkt å skrive et skikkelig glad-innlegg i dag, for å løfte mitt eget humør litt og for å balansere stemningen på bloggen. Intuisjonen min strittet imidlertid imot den ideen, og jeg kjenner på et intenst behov for å skrive om ensomhet i stedet. Jeg tar en helomvending, med andre ord, og stuper rett ut i mørket. Nok en gang. Det er imidlertid et viktig tema, og senest i dag ramlet jeg over en artikkel som omhandlet akkurat dette. Tittelen var “Ensomhet – vårt siste tabu?”. Overskriften gjorde inntrykk på meg. Det gjør så vondt å lese at det er så mange i landet vårt som føler seg ensomme… Det er enda vondere å vite at folk kanskje ikke tør å si det høyt. Det blir heldigvis skrevet og snakket en del om nå, og det blir større og større fokus på det. Da er kanskje terskelen litt lavere for å rekke opp handa, og si “Hei, jeg er ensom. Kan du hjelpe meg?”.


Etter å ha vært på langtur alene til den andre siden av planeten vår har jeg gjort meg opp noen tanker… I Sør-Amerika danser folk i gatene. Farger overalt. Mange synger når de føler for det. De sier hei til deg, bare fordi de ser at du ikke hører til der, og har lyst til at du skal føle deg velkommen. Bare se på bildet under!



I Norge går veldig mange, meg selv inkludert, rundt med headset og nesen i telefonen. Hvis noen begynner å danse, krysser vi kanskje gata, tar en ekstra stor sving rundt vedkommende eller går litt raskere. Alt er svart eller grått. Og gud forby om du smiler til noen på gata… Jeg kan telle på ikke så alt for mange fingre hvor ofte et smil til et fremmed menneske i byen har mottatt positiv respons.. Det er mye flott med Norge og samfunnet vi bor i, og jeg tror ikke vi som folkeslag er kalde mennesker. Jeg får imidlertid av og til en følelse av at vi bor i et kaldt samfunn, der disse (u)vanene våre med telefoner, headset og sosiale medier skaper isolasjon og distanse mellom oss. Det er for mange viktigere å svare på den Facebook-meldinga enn å fortsette samtalen de har med kompisen de er på kafé med, og i stedet for å nyte et vakkert konsert-øyeblikk, skal det snappes, filmes eller tas bilde av… Det er ikke nødvendigvis enkelt å komme i kontakt med mennesker eller få nye venner, når en del av oss er ekstremt innelukket i vår egen lille boble av lydisolasjon, musikk og SnapChat, og så vidt klarer å holde en relasjon gående med mennesker vi allerede kjenner. Dette er så klart veldig satt på spissen for å få fram poenget mitt, men dere skjønner forhåpentligvis hvor jeg vil hen.


Det jeg også har lagt merke til, etter å ha lest X antall artikler og tekster som handler om ensomhet, er at flertallet snakker om den ensomheten som oppstår når du mangler folk i livet ditt. Når du ikke har så mange venner. Når du ikke har noen å ringe til når livet leker boksepute med deg, eller når det har skjedd noe helt fantastisk du egentlig har veldig lyst til å dele med noen. Jeg snakker om den type ensomhet som er der TIL TROSS FOR at du har mange mennesker og nære relasjoner i livet ditt. Til tross for at du alltid har noen å ringe til. Til tross for at du aldri trenger å være alene, med mindre du faktisk vil. Ensomhet er ikke nødvendigvis synonymt med å være fysisk alene. Ensomhet oppstår kanskje lettere om du mangler venner, familie og nære relasjoner, men du kan føle deg ensom sammen med andre også. Det er snakk om to forskjellige typer ensomhet, som begge er veldig smertefulle å kjenne på, og like viktige å ta tak i.


Jeg tror det er en del mennesker som ikke føler seg ensomme, selv om de er mye alene. Jeg, for eksempel, føler meg nesten aldri ensom i eget selskap, og i perioden jeg satt for meg selv på kontor, kunne jeg gå to-tre uker uten å se noen andre mennesker enn gutten i kassen på butikken eller dama som kjørte bussen til jobb. Det gikk jevnt over veldig fint, det. Jeg ble gjerne litt surrete, og litt for navlebeskuende i slike perioder, men skikkelig ensom tror jeg ikke jeg var så alt for ofte, med mindre jeg har fortrengt noe. Den sterkeste ensomhetsfølelsen jeg har kjent på, har tvert imot kommet når jeg har vært sammen med andre. Jeg har mange flotte mennesker i livet mitt. Jeg har en familie som overøser meg med ubetinget kjærlighet så ofte de kan, og jeg har et stort nettverk av venner sendt fra himmelen, som må være lagd av gull, glitter og regnbuer, for å klare å være så fulle av godhet som det de er. Jeg har mange mennesker i livet mitt jeg vet bryr seg om meg og stiller opp for meg, som jeg er kjempeglad i. Det er jeg veldig takknemlig for. Det gjør denne ubestemmelige ensomhetsfølelsen som kommer snikende rett som det er veldig vanskelig å kjenne på. Og jeg aner rett og slett ikke hvor den kommer fra! Er det en utakknemlig følelse? Er jeg egoistisk og storforlangende? Mener jeg innerst inne at vennene mine og familien min ikke er gode nok? For å være ærlig, føler jeg det helt motsatte. Dere er rett og slett for gode for meg. Kanskje det er det som er årsaken?


Jeg tror i hvert fall det er flere av oss som på et eller annet tidspunkt har følt på denne andre typen ensomhet, i mer eller mindre grad, og derfor tror jeg det er viktig å snakke om dette også, når vi først er inne på temaet ensomhet. Forskere mener ensomhet er like skadelig som å røyke 15 sigaretter om dagen (i følge en ikke alt for vitenskapelig kilde du kommer til hvis du trykker på bildet under). Jeg tror kanskje ikke kroppen skiller mellom ensomhet som skyldes manglende nære relasjoner og denne andre mer diffuse typen, så helsefaren er nok reell, uansett sort, om du kjenner sterkt nok på det. Så ta vare på hverandre. Smil til et fremmed menneske hver eneste dag. Ta av headsetet innimellom. Spør hverandre hvordan det går. Våg å være ærlig når noen spør deg. På den måten kan vi kanskje få ned andelen av mennesker som går rundt å føler seg ensomme. Se dine medmennesker, om du kjenner dem eller ikke. Vær raus! Og apropos temaet raushet: Vel overstått verdensdag for psykisk helse (10.10.18).



#ensomhet #psykiskhelse #snakkomdet #åpenhet #verdensdagenforpsykiskhelse



241 visninger
 
 

KONTAKT MEG

Coffee and Magazines
 

©2018 by Livet utenfor boksen. Proudly created with Wix.com